Om testamentets 20 års klausul
og «Entartete Kunst».

Grunnen til at hun ikke viste sine verker, hevder Müller-Westermann og andre, var at Hilma mente at verkene ikke ville bli forstått før lenge etter hennes død. I testamentet hennes finnes en klausul om at de ikke skulle vises før etter minst tjue år. Noe av årsaken kan kanskje ha vært både Steiners brutale avvisning, manglende tiltro til eget kunstnerskap og frykt for skandale hvis det ble oppdaget at uforløst lesbisk kjærlighet var en viktig drivkraft.
Nazistene arrangerte på initiativ fra Goebbels i 1937 i München en utstilling av ”Entartete Kunst” for å vise det tyske folket hva som ikke ville bli tålt av kunst i det Tredje Riket. Plakaten til utstillingen lovte mental forråtnelse, sykelige fantasier og sinnsyke udugeligheter.
Utstillingen ble en stor suksess. To millioner mennesker møtte opp for å se verker i kategoriene ekspresjonisme, dadaisme og surrealisme av Ernst, Kirchner, Klee, Corinth, Gies, Müller, Marc og Kandinsky blant mange andre, ca. 600 verker, noen i samme gate som Hilma af Klint sine bilder.
Samtidig i München arrangerte nazistene en utstilling av «godkjent» kunst, «Grosse Deutsche Kunstausstellung» som bare ble besøkt av 400 000 interesserte.
«Entartete Kunst» ble vist senere i flere tyske byer som Berlin, Leipzig, Düsseldorf, Hamburg og Salzburg. Nazistene leide inn skuespillere som blandet seg med publikum og høylydt uttrykte sin forakt for denne råtne kunsten og de degenererte kunstnere som hadde utført den.
Fra august til november 1937 ble 16558 verker beslaglagt fra museer og private samlinger. Mange av kunstnerne, særlig de med jødisk avstamning, fikk forbud mot å male og stille ut. En del av de beslaglagte verkene ble vist på utstillingen i München, andre ble solgt til utlandet for å skaffe utenlandsk valuta. I mars 1939 ble 1004 oljemalerier og skulpturer og 3825 akvareller, tegninger og grafiske blad destruert.
Dette har helt sikkert Hilma kjent til. Jeg vil anta at hun skrev sitt testamente på slutten av tretti-tallet eller i krigens første år. Hitler-Tyskland var i høyeste grad oppegående, og det var slett ikke utenkelig at de ville få enda større innflytelse i Sverige enn den sympatien de til da hadde opparbeidet blant deler av Sveriges befolkning. Hilma ville ikke slippe sine bilder fri av frykt for at de straks eller i nær framtid ville bli konfiskert og ødelagt. Derfor la hun inn klausulen om at bildene ikke måtte vises de første 20 årene, vel i håp om at nazistenes galskap ville ha blitt avsluttet til da. Hun var antakelig rett og slett redd for at hennes livsverk skulle havne på bålet eller på søppeldynga